Pusen og delfinen

To store maskoter ruslet rundt på feriestedet. Små barn strømmet til for å få kos, mens foreldrene sto rundt og tok bilder. Da storebror fikk øye på de to figurene, hoppet han ivrig opp og ned. Han tok meg i hånda og dro meg av gårde.

Han ventet til den blå delfinen så ham. Den strakte ut finnene som om den ville ha kos. Storebror kastet armene rundt det myke kostymet og ga den en lang klem. Delfinen klemte tilbake og vinket med en finne til meg, som sto klar for å ta bilder.

Storebror holdt opp Pusen mot kameraet. Det var en godt brukt kattebamse med grå striper og rosa poter, og den var med overalt. Så snudde han seg mot delfinen og holdt Pusen opp med strak arm mot ansiktet dens.

Delfinen tok tak i den med begge finner og storebror slapp. Delfinen løftet Pusen opp mot hodet og gapte. Så førte den Pusen sakte mot munnen. Like før bamsen gikk inn i gapet, bråstoppet den.

Delfinen ga Pusen tilbake til storebror, som tok imot med begge hender.

Han ble stående stille og se opp på den.

Etter en stund tok jeg hånda hans og leide ham videre.

Han så opp på meg.

– Spise Pus?

– Nei, jeg tror nok ikke delfiner spiser pus.

– Joh! Defiin spise pus.

Jeg forsøkte å forklare at det var en spøk.

Vi var kommet til trappa der vi skulle gå ned. Storebror tok Pusen og holdt den utover gelenderet.

Jeg tittet ned.

– Hvis du mister den her, så får vi ikke tak i den igjen.

Han så på meg et øyeblikk.

Så trakk han Pusen tett inntil brystet.

Lang tid etter var storebror overbevist om at delfiner spiser katter.

Han husker også at han kunne ha mistet Pusen i den trappa.