Får vi hjelp?

Jeg banet meg vei til soverommet med den ringende telefonen i hånda. Jeg svarte hallo idet jeg lukket døra for skjerming av lyden av tre små barn.

– Hallo?

En dame i den andre enden presenterte seg og fortalte at hun ringte fra lavterskeltilbudet for mental helse, og at hun hadde fått beskjed av helsestasjonen om at jeg trengte hjelp.

– Jeg ser at du er henvist videre til en psykolog hos oss?

Jeg svarte raskt.

– Det stemmer. Men helsestasjonen henviste til dere fordi vi trenger hjelp til sønnen vår.

Damen ble stille et øyeblikk og jeg kunne høre det rasle i papirer.

Jeg fortsatte:

– Du ser at jeg ba om psykolog for noen måneder tilbake. Jeg har vært mye redd for at jeg kan videreføre dårlige mønstre fra egen oppvekst. Jeg regner med å få time der snart.

Jeg kunne høre damen trykke på tastaturet. Jeg ventet til tastingen avtok før jeg fortsatte:

– Henvisningen fra helsestasjonen gjelder det eldste barnet vårt på tre år. Vi sliter veldig med helt vanlige ting.

Jeg fortsatte:

– Han sliter med overgangssituasjoner, og det sier de i barnehagen også. Vi bruker ofte en halvtime å få ham ut døra, selv om vi skal noe han har lyst til. Og han blir lett sint og slår og dytter tvillingene. Det virker som han er veldig sjalu på dem.

Damen tok en pause i tastingen.

– Vi har et foreldrekurs som kanskje kan være aktuelt for dere?

Jeg undertrykte et sukk.

– Vi vet det finnes kurs, men vi har faktisk ikke mulighet til å delta på sånne ting. Vi har ingen andre som kan passe barna, og vi må jo alltid være to for å holde de unna hverandre.

Jeg la raskt til:

– Også har vi lest flere bøker om barneoppdragelse – og vi kjøper bare de som er skrevet av fagpersoner. Vi har forsøkt alt mulig, men ingenting ser ut til å virke.

– Så dere finner ikke noe som hjelper?

– Nei, vi har prøvd å si til han at vi forstår og ha masse medfølelse. Vi har prøvd belønninger eller å true med å ta bort leker han liker. I det siste har vi forsøkt å ta ham ut av rommet når han blir sint for å skjerme søsken og prøve roe ham ned der.

– Da setter jeg opp en time til dere.

Jeg pustet lettet ut.

Vi skulle få hjelp.